Mennesket bak diagnosen

I store deler at mitt liv har jeg ført en krig mot meg selv og vært mitt eget personlige nettroll. Ingen skulle noensinne kunne fortelle meg at jeg ikke VISSTE at jeg var ubrukelig. Jeg ble faktisk min egen mobber. Lite visste jeg om at jeg hadde en alvorlig forstyrrelse, eller lidelse. Navnet var uvesentlig, for i mitt eget hode var jeg bare en eneste stor feil.

Det er snart to uker siden jeg fortalte min erfaring med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse til en sal full av mennesker på ROP-dagen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ønsket å dele min erfaring i lang tid, men ikke vært klar. Sannheten er nok at jeg aldri vil føle meg klar, dette er så viktig og jeg er livredd for å trå feil. Ordene vi bruker om psykisk helse, betyr noe. Stigmatisering tar liv og det er på tide å få slutt på det.

Jenta bak symptomene

Jeg er overbevist om som at måten jeg ble møtt på gjorde all verdens forskjell. At jeg fikk riktig diagnose og kom inn i et godt behandlingsopplegg var en viktig del av å  kunne få det bedre.  Måten jeg ble møtt på av alle mine behandlere, utgjorde en avgjørende forskjell. Jeg kunne møte enkeltmennesker på min vei som stigmatiserte og var stygge mot meg, men med et helt team i ryggen bet ikke den type erfaringer like mye på. Mine behandlerne fortjener virkelig en applaus, for det var ikke lett å forholde seg til meg, men de gjorde det allikevel. Gang på gang “sviktet” jeg og dukket ikke opp til hjelpen som ble tilbudt. Det var ikke fordi jeg manglet motivasjon, vilje eller evne. Men forstyrrelsen hadde et tak på meg som det tok tid å løsrive seg fra. Det ble stilt krav, samtidig som jeg fik rom til å falle og reise meg, gang på gang.

Min hypotese er at behandlerne mine lykkes med å se MEG og mine behov. De klarte å se at det skjulte seg et menneske med ressurser bak jenta med “emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse”. Hjelpen jeg fikk reddet livet mitt og jeg vil dedikere store deler av mitt liv til å gi tilbake.

Veien videre

Aller helst vil jeg vie dag og natt til å skrive- og snakke om psykisk helse. Jeg har mye på hjertet og denne bloggen ligger her som en påminnelse om hvor jeg vil, men ikke er helt enda. For tiden fullfører jeg utdannelsen min, samtidig som er jeg i full jobb. Derfor vil jeg ikke skrive så mye på denne bloggen før jeg om 131 dager leverer min bacheloroppgave, som vil handle om personlighetsforstyrrelse.

Jeg vil forøvrig gjerne “put it out there” at jeg er tilgjengelig for foredrag. 🙂

Intervjuet fra ROP-dagene kan du se her:

 

 

 

 

 

About the Author

Hei! Jeg heter Åse-Line. Selvmordstanker, depresjon og spiseforstyrrelser var allerede fra barndommen en stor, men hemmelig del av hverdagen. Alt ble holdt i sjakk med den ene destruktive forsvarsmekanismen etter den andre. Takket være noen som så at mitt underliggende problem var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, var jeg blant de få heldige som fikk fantastisk hjelp. Etter mye terapi og jobbing – har jeg lykkes med å få det bra med meg selv :)

Leave a Reply 0 comments

Leave a Reply: