Som en blomst i vårsolen, begynte i dag tvilen å blomstre for fullt. Skal… Skal ikke?
Hva hvis, dersom at og hele regla begynte å komme på løpende bånd mens svetten begynte å piple nedover nesetippen.
– Humph, hva er det du har begitt deg ut på nå? Blogge?
- – Ha! Ikke tro du er noe! Ikke tro du er spesiell!
Fortalt på en annen måte, dette er meg:
Bakgrunn for bloggen:
For snart 9 år siden, sprakk alt og jeg smalt godt inn i veggen. I en årrekke hadde jeg i skjul levd med psykisk sykdom og med en konstant skam over å i det hele tatt være i live. Med Styggen på ryggen hadde jeg funnet nyttige, men destruktive metoder for å komme gjennom livet.
Spise.. Ikke spise.. Overspise..
Som en hyperaktiv hamster løp jeg jeg livet av meg, uten å bevege meg en millimeter. Ute av stand til å ta vare på meg selv: flyktet jeg inn i maten, oppgaver og stress. Min komfortsone var kaos, selvhat og stress.
Høsten 2007 ble jeg for første gang innlagt på psykiatrisk og plutselig var katta ute av sekken.
Ut av komfortsonen
I denne bloggen vil jeg vise psykisk helse på sitt beste og verste, sett på med et tilbakeblikk fra jenta som ble frisk. Jeg dele alt fra dagboknotater, hvordan jeg stadig møtte meg selv i døra og grep som ble tatt for å bli frisk.
Mitt første steg ut av komfortsonen tok jeg dagen jeg turte be om hjelp.
Våge si du er for svak til å ta vare på deg selv, er noe å være stolt av!
Da jeg var på mitt sykeste, så jeg på meg selv som svak. I dag ser jeg tilbake på hvor mye styrke det kreves å holde ut i en evigvarende krangel med seg selv. Jeg håper at noe av kunnskapen jeg dro meg meg på min vei, er noe mine lesere kan dra nytte av. Enten for å forstå sine næreste bedre, eller som inspirasjon for å bli frisk.
Jeg er blant de heldige som fikk god hjelp i helsevesenet. Uten min daværende fastlege, ville jeg neppe vært i live. Flaksen jeg hadde med å få hjelp riktig hjelp og ikke bli sett på som en vandrende diagnosene, er dessverre ikke noe som er forunt mange. I bloggen vil jeg sette mye lys på hva som fungerte, samtidig som jeg vil vise hvor brutalt det kan være å leve med bulimi, alvorlig tilbakevendende depresjon, sosial angst, ADHD og post-traumatisk stress.
I dag er jeg å regne som frisk, selv om jeg fremdeles har noen utfordringer med spiseforstyrrelsen. Det å bli glad i meg selv – er et hett tema som prege bloggen. Målet er å igjen begynne å leve utenfor komfortsonen, ta sjanser og gjøre ting jeg ikke har gjort før.
Før jeg rekker å legge hele bloggen på hylla, velger jeg å dele denne korte introen som et løfte om at det kommer mer.
Hva kan du tenke deg å lese om på denne bloggen?
No Comments