Jeg vant psykiatriens lotto – emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Written by
Åse-Line Baltzersen
About Author
Åse-Line Baltzersen
Hei! Jeg heter Åse-Line. Selvmordstanker, depresjon og spiseforstyrrelser var allerede fra barndommen en stor, men hemmelig del av hverdagen. Alt ble holdt i sjakk med den ene destruktive forsvarsmekanismen etter den andre. Takket være noen som så at mitt underliggende problem var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, var jeg blant de få heldige som fikk fantastisk hjelp. Etter mye terapi og jobbing – har jeg lykkes med å få det bra med meg selv :)
Further Reading...
Hvorfor svinger humøret mitt så ekstremt? 3. mars 2008 – 00:50
15. oktober 2017Personlighetsforstyrrelse er ingen livstidsdom
22. mars 2019
Previous Post
8 Comments
Charlotte
30. juni 2018 at 17:09Det første som møtte meg når jeg søkte på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, etter å ha fått diagnosen, var «Disse menneskene skaper problemer for helsevesenet»… Heldigvis var det andre jeg leste ditt innlegg: « Fra kaos til ressurs».
Det er fantastisk å lese dine beskrivelser for jeg kjenner meg så innmari godt igjen, og du gir håp! Takk!
Åse-Line Baltzersen
1. juli 2018 at 22:24Tusen takk for så utrolig hyggelig kommentar, Charlotte. Det inspirerer meg til å skrive mer!
Ønsker deg lykke til på din vei videre. Det er virkelig mulig å få det bedre, selv om veien kan være krunglete. Heier på deg!
=)Åse-Line
Grethe
25. oktober 2018 at 07:42Hei. Har selv en PF, snart ferdig med behandling.
Dette var virkelig godt skrevet.
Kjente meg igjen i mye av dette.
Stå på! Du gir håp til bedring for andre. ??
Åse-Line Baltzersen
30. november 2018 at 20:31Tusen takk for gode ord, Grethe! <3
Masse lykke til i din bedringsprosess. Stå på!
Jenni
30. november 2018 at 23:20Hei! Blir så glad av historien din. Håper jeg kommer dit en dag. Beundrer viljen din, å komme seg ut av en sånn kamp og smerte krever. Tror jeg så deg på programmet «hva feiler det meg?» i fjord vinter? Like etterpå fikk jeg selv diagnosen. Går nå i MBT behandling. Alle sier jeg har så fremgang, men det er ofte vanskelig å merke det selv. 🙂
Åse-Line Baltzersen
3. desember 2018 at 20:02Det varmer å høre, Jenni!
Høres ut som du gjør en knalljobb du også!Det er mulig, men ja, det tar tid og er tøft. Men verdt hver bidige kamp man tar på veien.
Stemmer at jeg var med på «Hva feiler det deg» ja.
Stå på! =)
Aurora
5. februar 2019 at 11:56Helt tilfeldig scrollet jeg gjennom Dagbladet… ikke gjort på lenge. Ser sak som ser interessant ut , men det er +, så får ikke lest.. navnet ditt står , googler i stede … Wow. Altså.. fra hva jeg kan forstå utifra det du har delt her , så har vi ikke helt lik bakgrunn, men veldig mye av det du skriver er som å lese mine egne tanker. Jeg følte flere ganger at jeg leste en blogg om meg selv. Jeg fikk diagnosen borderline , men ingen videre hjelp. «Du er borderline , lykke til videre i livet» – så var jeg ferdig hos den psykologen. Jeg ante ikke. Skjønte ikke. Googlet meg ihjel og har følt meg både gal og «normal» til tider… nå er jeg på den gale siden , den siden jeg er mest på. Og jeg søker hjelp. Jeg er livredd, livredd for at det ikke blir tatt på alvor. Igjen.. Jeg har bedt om ny utredning, og jeg håper den nye terapeuten kommer frem til samme diagnose og hjelper meg. Mange mener det ikke er meg , men det er så meg at jeg kan ikke forstå at det ikke stemmer. Er det fordi , som du har skrevet, at mange vegrer seg for både å sette diagnosen , og hjelpe/behandle ? Det er helt grusomt Oo jeg føler meg som verdens verste menneske , og jeg ønsker ikke være slik. Må jeg fysisk prøve ta livet av meg for å bli sett og hørt, føler jeg har ropt om hjelp i mange år nå … Jeg har ikke planer om det , men frustrasjonen tar overhånd og demonen (?) kjører på med meget destruktive tanker. Det er skummelt at det skal være så vanskelig… skummelt. Virkelig. Spesielt når man ordrett sier rett ut «HJELP» og jeg forklarer at jeg HAR fått denne diagnosen av en profesjonell (selv om han ga meg opp timen etter …). Jeg har ikke troa , men jeg har håp. Litt, enda. Som sagt … kjenner meg så igjen i så mye av det du skriver… uten å gå mer inn på det i et kommentarfelt. Men … det at jeg fant deg, disse innleggene … det ga meg et lite løft, noe å ta med videre i min søken etter hjelp og behandling … for jeg skriker virkelig etter det , det river og sliter i meg , jeg vil ha hjelp – NÅ! Vet det tar tid … men jeg vil begynne. Komme i gang! Helst for 7 år siden … kanskje mer.. Jeg er ca på din alder , og det var både godt og vondt å lese om deg.. vondt å lese at du har slitt som du gjorde, og sikkert enda tidvis gjør , men også at du er så frisk og positiv, og forteller!! Alle har oppturer og nedturer , sånn er det bare , men at det kan være mer glede enenn sorg … kan det ? Du skriver noe som «kan jeg få føle meg så bra ? Er jeg verdt det ? Er det riktig?» – mulig det var mer mine tanker , men jeg føler vi på flere måter har samme historie og mønster vi har gått gjennom. Du klarte det … kanskje jeg kan også … takk:)
Åse-Line Baltzersen
11. februar 2019 at 12:27Kjære Aurora,
Det er trist å høre at du ikke har blitt møtt på en skikkelig måte. Du har rett på kunnskapsbasert behandling, og respekt for det du står i og kjemper med. Vil på det sterkeste anbefale deg å bli henvist til et sted som tilbyr MBT (mentaliseringsbasert terapi) eller DBT (Dialektisk atferdsterapi), eventuelt STEPPS eller skjematerapi. Disse behandlingsoppleggende er godt vant med å jobbe med denne type problemstilling, samt å utføre grundig utredning.
Diagnosen sier ingenting om deg som person eller menneske, den gir kun retning for visse problemer man kan slite med, i større eller mindre grad. Navnet på diagnosen er ganske klønete og upresist, men det vil ta tid å få det endret. Heldigvis eksisterer det god kunnskap der ute og behandlingstilbud. Men ikke alle behandlere er like godt kjent med dette enda.
Ønsker deg masse lykke til!
Stå på og ikke gi deg. Det er mulig å få det bedre <3
Klem fra Åse-Line